Berit Bruvik

Rank: 2. Kyu, Brunt belte

Hei, Jeg er Berit Bruvik, født i 1961, og bor på Hestnes Gård. Jeg begynte å trene i 2000, da Ida, min yngste datter startet.  Eldste-jenta mi hadde da holdt på lenge, men hadde ikke noe lyst til å se ”mamsen” på treningen. Kanskje det var litt flaut?
Det var jo mye artigere å være med selv, i stedet for bare å se på, og vente til treningen var ferdig.

For lenge, lenge siden var jeg innom Judo, og graderte to ganger.
Nå har jeg gradert litt mer og har 2 kyu (brunt belte med 1 svart stripe), men har ikke tenkt å gi meg med det. Om jeg jobber hardt så får jeg kanskje en svart stripe til senere?

Jeg trives veldig godt i Nordhordland Karateklubb, og er glad i klubben min, for det er en klubb å bli glad i. Hele tiden kommer nye folk inn og vil trene. En del blir værende, noen finner ut at de vil gjøre noe annet. Det er også greit.  Å trene andre er spennende. Du lærer mye om andre, men også om deg selv. I begynnelsen er det mye for nybegynneren å lære og å forstå, og lett er det ikke. Karate er veldig forskjellig fra det meste av annen idrett, foruten annen kampsport.

Alle som trener i klubben får tilbud om trenerkurs. Jeg har gjennomført trener-1,og er snart ferdig med trener-2.  Dette er det Norges Idrettsforbund som gjennomfører, med landslagstrenere i ulike idretter som kursledere. Kjempeflinke folk!
Jeg er også så heldig å få lov til å delta på stevner i Kata. Kjempeartig i min alder.

Ellers er det mange høydepunkter i et Karate-år. Gradering er selvfølgelig viktig for de som skal det. Sommerleiren i Karlskoga, som er et ”must” for veldig mange, er noe av det kjekkeste jeg vet. Der trener vi før frokost, før lunsj, før middag, og sommeren 2008 hadde vi natt-trening og. Tøft, men moro. Absolutt noe å ta med seg.

Jeg tror at Karate er med på å utvikle ikke bare den fysiske delen av mennesket, men hele mennesket. Jeg vil holde på lenge, lenge, lenge.

Berit Bruvik